Dette er en veiledende sjekk, ikke en juridisk vurdering. Den peker på hvor dere bør se nærmere, og erstatter ikke en formell gjennomgang. Der det trengs, kobler vi dere med de rette fagfolkene.
Sist oppdatert: august 2026. Regelgrunnlaget gjennomgås kvartalsvis.
Ofte stilte spørsmål
Hva er KI-loven? +
KI-loven er den kommende norske loven som gjennomfører EUs KI-forordning i norsk rett. Forordningen regulerer utvikling og bruk av kunstig intelligens etter risiko: jo større konsekvenser et KI-system kan ha for mennesker, desto strengere krav. Nkom, som blir koordinerende tilsynsmyndighet, bruker konsekvent begrepet KI-loven.
Er KI-loven, AI Act og KI-forordningen det samme? +
I praksis ja, det er tre navn knyttet til samme regelverk. AI Act er EUs engelske betegnelse, KI-forordningen er den norske oversettelsen av EU-regelverket, og KI-loven er den norske loven som gjør forordningen gjeldende i Norge. Denne sjekken bruker KI-loven som hovedbegrep.
Gjelder KI-loven i Norge nå? +
Nei, ikke ennå. Lovproposisjonen er ventet til Stortinget våren 2027, og loven ventes å tre i kraft rundt august 2027. Men det betyr ikke at KI-bruk er uregulert i dag: personvernreglene, åndsverkloven og arbeidsrettslige regler gjelder KI-bruken nå, og virksomheter med KI-aktivitet i EU-markedet treffes av EU-reglene direkte.
Hva gjelder allerede for norske virksomheter? +
Tre ting. Eksisterende norsk rett dekker KI-bruk i dag: persondata i KI-verktøy krever behandlingsgrunnlag, og KI i ansattprosesser møter arbeidsrettslige krav. Virksomheter som tilbyr eller bruker KI-systemer i EU-markedet, treffes av EU-reglene direkte, der forbudene og kravet om KI-kompetanse har virket siden februar 2025. Og fra 2. august 2026 gjelder transparenskravene i EU: chatboter skal opplyse at brukeren snakker med KI.
Hva er risikoklassene i KI-loven? +
Fire nivåer. Uakseptabel risiko er forbudt, som følelsesgjenkjenning på arbeidsplassen og sosial poengsetting. Høy risiko, som KI i rekruttering, kredittvurdering og kritisk infrastruktur, får omfattende krav til dokumentasjon, datakvalitet og menneskelig tilsyn. Begrenset risiko utløser åpenhetskrav, som at chatboter skal opplyse at de er KI. Minimal risiko, der de fleste vanlige verktøy hører hjemme, har ingen særskilte plikter.
Hva betyr utsettelsen av høyrisikokravene? +
EUs Digital Omnibus-pakke, som trådte i kraft i juli 2026, utsatte hoveddelen av høyrisikokravene til desember 2027, og for KI innebygd i regulerte produkter til august 2028. Forbudene, kompetansekravet og åpenhetskravene ble ikke utsatt. Utsettelsen gir tid til å gjøre klassifiseringsarbeidet grundig, men klassifiseringen tar tid uansett, så det lønner seg å starte nå.
Vi utvikler ikke KI, vi bruker bare verktøy. Treffes vi likevel? +
Ja. Loven skiller mellom tilbydere, som utvikler og selger KI, og bruksvirksomheter, som bruker andres. Bruksvirksomheter får egne plikter: menneskelig tilsyn, bruk i tråd med tilbyders anvisninger, og KI-kompetanse hos ansatte. Enhver arbeidsgiver som bruker KI-verktøy regnes som bruksvirksomhet.
Hva er sanksjonene ved brudd? +
Forordningen opererer med bøter inntil 35 millioner euro eller 7 prosent av global årsomsetning for brudd på forbudene, og inntil 15 millioner euro eller 3 prosent for øvrige plikter. Små og mellomstore virksomheter fikk lettelser i dokumentasjonskravene gjennom Digital Omnibus. I Norge kommer håndhevingen med KI-loven, med Nkom som koordinerende tilsyn.
Hva bør vi gjøre først? +
Skaff oversikt. Kartlegg hvilke KI-verktøy som er i bruk, også det ansatte har tatt i bruk på egen hånd og KI som ligger inne i innkjøpte systemer. Avklar hvem som eier KI-ansvaret internt, og sjekk at persondata i KI-verktøy behandles i tråd med personvernreglene, siden det gjelder nå. Sjekken over gir et bilde av hvor dere står, og hvor det er smart å starte.